Å så kjekke å grei atte.

Nesten en måned har gått siden jeg kastet meg rundt og lagde punktvis liste over min nye bloggingstrategi. Og siden har ingenting skjedd. På siden i det minste.
Sånn i det virkelige liv, selvom det åpenbart ikke er det som står i høysetet her på den store vide verdens veven, har jeg endelig fått bekreftet at jeg har fått meg jobb. Skal nå være med på hele prosjektet med Trond Viggo, og bruker dagene til å researche mann og kvinne problematikk, kombinert med sang, dans og rytmiske armbevegelser til "Alle er så treige". Godt fornøyd, koser meg på jobb.

At sommeren foreløpig har tatt oppstartspause plager meg ikke nevneverdig. Lå ute i solen et par dager mens solen var på sitt værste og leste så mye bok at ryggen ble bacon og nesa rød. Deilig med regn synes jeg. Er jo akk så mye mer begeistret for å ligge langflat på sofa enn å springe rundt ute i gress og pollen. Sol gir deg mer dårlig samvittighet enn noe annet. Det beklemmende sollyset får deg til å få dårlig samvittighet for ting du vanligvis liker å bruke tiden din på uten å ofre det en tanke. Annet enn at det gir deg en god følelse i magen. I det solen setter inn synes det akk så mye mer at du foretrekker å være inne og skrive, lese eller andre ting som så lett lar seg forstyrre av ungeskrik og issmatting, at det er umulig å komme unna. Det er ikke digg å lese i solen. Det blir mest hodepine og rastløse napp. Men på lørdag kan det godt skinne sol. Da har jeg nemlig bursdag og ønsker å bade rundt kvart over fem. Dette til etterretning og videre ettertanke.