Da tar jeg det på norsk isteden.

Froeløpig en noe seig start på denne bloggen. Og i og med at jeg foreløpig ikke har lagt ut denne adressen noe sted, føler jeg mer at dette er en dagbok til deg Christian, enn noe annet. Men dog.

Mitt foreløpige problem med bloggen er at jeg opplever det sterkt som om jeg bli stilt til veggen av disse hvite sidene og plutselig (foran en trang hvit klaustrofobisk internettvegg) innser at jeg ikke mener noenting som helst.
Vel lirer jeg av meg det reneste tøv om mangt i tide og utide, men trangen til å fylle hvite datasider med tekster om alt jeg mener om alt som skjer til enhver tid skremmer meg sanseløst. At jeg i tillegg innser at jeg ikke har noe å si, skremmer meg mer. Muligens kommer det av at jeg i løpet av dagen sier så mye, så høyt at jeg ikke har noe behov for å si noe som helst når ting roer seg og verden blir stille. Større sannsynlighet er det dog for at de tingene jeg først tenker på og mener noe om så sent når alt er bomull er såpass hemmelige at jeg ikke tør å skrive noe som helst.

Derfor.
I lys av dette vurderer jeg nå å

1. skape en persona. Et alter ego, en karakter jeg kan mene og skrive fra.
(Noe jeg uansett trenger for å tørre å åpne munnen, ta mikrofonen og synge i nærmeste framtid).

2. gjøre dette til en skjønnlitterær blogg. Der jeg legger ut alle tekster jeg skriver.

3. blåse i alt som er skummelt en lang marsj, og skrive om det jeg tenker.

4. En kombinasjon av alle de tre over.

Spent.